Når det er lite igjen av tannen, etter rotfyllinger der en eller flere tannvegger er borte eller ved sprekker i tannen, slik at det er fare for at tannen kan tapes , kan en krone ofte beskytte, gjenskape funksjon og utseende. Kronen kan fremstilles i flere ulike materialer.

Det vanligste er at innerkjernen på en krone gjøres i et meget holdbart materiale, f.eks. gull, titan, CoCr. De siste årene har også helkeramiske kroner blitt mer vanlig, f.eks. zirkonia.

Hvordan lages en krone?

Kroner lages individuelt for hver pasient. Først må man sørge for at tannen er frisk innvendig, evt. skifte og legge nye fyllinger før man borer plass og form til beskyttende materiale rundt. Tannen skal ha 10-15 graders helling slik at den nye kronen vil sitte godt på tannen. Deretter taes et avtrykk av tannen som skal repareres. Med hjelp av avtrykket lager en tanntekniker en gipsmodell og på denne fremstilles deretter den sterkere innerkjernen. Flere lag porselen brennes på innerkjernen, noe som gir kronene et naturlig utseende og en naturlig form. Til slutt sementeres kronen fast til tannen av tannlegen, hvis pasient og tannlege er fornøyd med resultatet fra tanntekniker.

Valg av kronemateriale

Kronene kan lages i en rekke forskjellige materialer. Det veksles mellom gullkrone, metallkeramikk-krone (MK-krone) og fullkeramisk krone. Det er mange forskjellige merker og typer av porselenskroner. Kostnadene ved produksjonen varierer i takt med materialet som brukes – jo bedre kvalitet, jo høyere pris. .For kroner som skal være i front og se perfekte ut velger vi ofte Zirkonia, de er dyrere men ingen vil se at tannen ikke er ekte. For tenner bak i munnen kan man velge metall-porselenkroner. Da de er like gode, men ikke fullt så pene og naturtro som de i helkeram.

Stiftkroner

I blant er tannen så skadet og kort at en krone ikke får nok feste. Det må være minst 4mm tann igjen. Da kan tannlegen forlenge tannen med en stift. Stiften festes inne i roten og på en allerede rotfylt tann. Deretter festes kronen på.

Stifter fremstilles ofte i en gullegering, men også i kompositt eller kullfiber.